Sport for Alle i TV-studio:

Som gjest hos Canal+

En fredag ettermiddag ringte det i tutefonen, og en blid stemme presenterte seg som Dag Solheim i Canal+. Stemmen lurte på om undertegnede kunne være gjest i studio i morgen.
- Det var da svært, i morgen allerede?
- Ja vi har fått et forfall, og vi trenger en som er interessert i Wigan - eller i hvert fall Ligaen generelt. Vær her 13.30, så prater vi litt før vi sender deg til sminking.
- Jeg kommer!

Av Asbjørn Nordem Karlberg

Hva har jeg gjort? Hva er det jeg har sagt ja til? Skal jeg drite meg ut foran
500 000 seere? Nåja, jeg har jo levd, spist, drømt og elsket fotball siden før jeg lærte å gå, så jeg skal da vel kunne svare på spørsmål og generelt diskutere emnet... jeg bestemte meg for å la det bli en kosetur.

Les om hvordan jeg kom meg dit...

Koselig

Ja, når man endelig er fremme i Canal+-studio, får senket pulsen og slappet av, blir det hele bare koselig. Lars Tjærnås dukket opp og jeg hilste pent. Dag Solheim var forstatt opptatt i telefonen. Lars nektet å snakke. Han pekte på strupen og fikk hvisket at han må spare stemmen. Dag Solheim var fortsatt opptatt i telefonen. Jeg fikk utdelt et parkeringskort som skulle hindre meg i å få parkeringsbot på den gigantiske parkeringsplassen. Deretter ble jeg sendt ned i sminkerommet, der en ung og vakker blondine smurte meg inn med pudder og krem. Hun var både snill og hyggelig, og hjalp meg dessuten med et hudproblem. Og hun pusset brillene mine, slik at ikke publikum skulle tro at jeg jobbet på en gipsfabrikk.

Da hun sendte meg ut igjen, var Dag Solheim fortsatt opptatt i telefonen.

Men dagens kommentator, Thor Rune Haugen hadde innfunnet seg. Vi diskuterte hvem som hadde skrevet «The Man with the Cigar», men vi var begge helt uten anelse. Men at det var baksida på «A Must to Avoid» som inntok «Ti i Skuddet» samme uka som... vel, nok om det! Vi fikk en hyggelig prat om bandy, Fremtiden og Arnt Haugen, før en samlet tropp spaserte i retning studio. Dag Solheim var fortsatt opptatt i telefonen.

På jobb
Vi ble utstyrt med mikrofoner i skjortekraven og en sender i bukselinninga. Det er ikke hver dag jeg lar mannfolk tukle med underbuksa mi! Så fikk vi utdelt våre plasser, og jeg ble plassert ved siden av en stum Lars Tjærnås, som smurte halsen med pastiller og lindrende drikke.

Til slutt innfant Dag Solheim seg, han var ikke lenger opptatt i telefonen. Han satte seg på plassen sin, og begynte å fortelle om dagens sending, han spurte Lars Tjærnås om ett eller annet, og plutselig var ikke Tjærnås stum. Han svarte med rolig stemme, og det var tydelig at oppvarmingen til dagens sending var begynt. Jeg ble selv varmet opp med spørsmål om forholdet mellom Drafn og Strømsgodset. Et spørsmål jeg ikke var forberedt på ble besvart etter beste evne, og Solheim nikket; jeg hadde passert testen.

På lufta
Så begynte sendingen, og Solheim ønsket velkommen. Vi var altså tre mann ved «disken», og kosepratet om løst og fast. Jeg følte ingen nervøsitet, og syntes jeg klarte meg OK. Praten gikk om Wigan og Wimbledon - en sammenlikning, og Lars Tjærnås` rolle i nevnte klubb. Vi var enige om hvor artig det var med den nye askeladden, og kommenterte at de faktisk kunne ta tabelltoppen med et gunstig resultat. Kampen startet, og vi var av lufta. Praten fortsatte, et hakk mer intimt, men hele tiden i forberedelse til hva vi skulle snakke om i pausen.

Wigan gjorde sine saker bra i første omgang, og pausepraten ble fyret opp ved å printe ut tabellen for Premier League, der vi konstaterte at Wigan lå foran Chelsea og Arsenal, Manchester United og Liverpool.

Wigan fortsatte ufortrødent i andre omgang. Selv om Newcastle hadde en ball i mål, ble den ikke godkjent, og Wigan gikk av banen etter 90 minutter som ligaleder. I studio kommenterte vi at det nok er slike stunder vi lever for som fotballsupportere; når smålagene brisker seg og slår de store.

Nå begynte også praten å dreie seg i retning av de fire kampene som skulle spilles i neste sekvens. Start og Aalesund gikk på en skjerm rett foran Solheim. Rett overfor meg sto det tre skjermer. Nummer 1 viste Sunderland mot Manchester United. Nummer to ble fylt av Liverpool i kamp med Blacburn. På den fjerde skjermen møtte Bolton selveste Chelsea. Jeg ble bedt om å følge med på skjerm nummer 1, for det var den kampen de helst ville snakke med meg om. Det var vanskelig å følge med på den kjedelige kampen på skjerm 1, når det ble scoret jevnt og trutt på alle de andre! Men jeg følte ikke at jeg hadde lim på tunga. Ikke før Dag Solheim helt umotivert stilte spørsmål om hvordan det sto til med bandyen i Norge. Det var jeg totalt uforberedt på, og svarte nok dessverre i hytt og hesjestaur. Eller kanskje økseskaft!

Videre ble jeg spurt om hvordan i all verden jeg kom i forbindelse med Alex Ferguson, og måtte fortelle alt om det. Her på Sport for Alle vil du om kort tid finne en artikkel om det også!

Til slutt
Da AaFK hadde slått Start 5-4, og Chelsea hadde banket Bolton 5-1, United hadde slått Sunderland så vidt 2-1, og Liverpool hadde slått Blackburn 1-0, var det på tide å runde av. Kosepraten ble avsluttet av avslutningsvignetten, og alle røsket av seg lydutstyret. Vi gikk til «avsminking» og fikk fjernet all skokremen, før vi gikk hver til vårt. En artig opplevelse, som unge herr Karlberg vil huske lenge. Og på hjemveien var det atskillig lettere å finne fram.



Tilbake til hovedsiden



Dag Solheim - den mektige sjefen under sending.


Lars Tjærnås forsøker tålmodig å forklare Dag Solheim offsideregelen og bakromspasninger...


En blid Lars Tjærnås før sending med munnen full av
pastiller og hostesaft.