Kunstgressåpning på Åssia:

1. runde i cupen, og Stabæk ødela festen

Åssiden Idrettsforening ble stiftet i 1937 og anla sin gressbane like etter krigen. Det har vært en hard og tørr bane, men likevel et vått leirhøl. Dyktige banemannskaper har klart å lage spillbare forhold til alt fra førstedivisjonsspill til knøttecuper. Men i 2006 var det slutt.

Av Asbjørn Nordem Karlberg

Til tross for at ÅIF har utvidet med flere gressbaner og grusbaner, har trøkket på hovedbanen økt år for år. Og det skal sies, slitasjen på en gressbane under seriekamp med A-laget 2006 er ganske mye større enn i 1968 eller for den saks skyld 1956. Kunstgress er løsningen.

Høsten 2006 ble det eldgamle gresset gravd opp, og byggingen av kunstgressbane kunne ta til. Tilfeldighetene ville at hjemmelaget skulle møte Stabæk i Cupens første runde, og det ble jobbet på spreng for å få anlegget ferdig.

Ja banen var faktisk ikke helt ferdig ved kampstart. Men den ble godkjent for spill bare et par timer før avspark. Bare så synd da at ÅIF ikke maktet å gi gjestene tettere oppfølging.

Til å begynne med greide hjemmelahget seg bra, men det var jo hele tiden snakk om ketsjup-syndromet. Et tidlig baklengs ville vel gi avalache, var omkvedet.

Men bakre firer holdt perfekt offsidelinje for det meste, selv om det smalt vederstyggelig i rammeverket rundt keeperen ved fire anledninger. Uten en keeper i storform hadde det nok stått atskillig mer enn 0-4 til pause.

Etter pausen ble det mer trivelig for de stripete, ettersom de maktet å putte en redusering bak Jon Knudsen.

Det skulle bli med det ene trøstemålet. Alanzinho, Pallen og Nannskog stoppet på 9 denne søndagsettermiddagen, og ÅIF gleder seg til neste hjemmekamp i Cupen. Til neste år, altså...


Tilbake til hovedsiden