Sølvjubileum for Drammenselva Rundt

Det populære sykkelarrangementet «Drammenselva Rundt» ble nylig avholdt for 25. gang. Undertegnede har nå syklet løpet 12 ganger, og kjapp hoderegning forteller at jeg klarer statuetten når jeg fyller 75!

Av Asbjørn «Pedal» Karlberg


Rundt 1100 deltakere velger seg Kristi Himmelfartsdag hvert år til å sykle ruten Åssiden-Gulskogen-Mjøndalen-Krokstadelva-Solbergelva. Det er snakk om en rundløype på 22 kilometer, og det er tre startpunkter.

Man velger det startpunktet som passer best, tar med seg hele slekta - eller så mange en har sykler til - og pedalerer i vei. Femti kroner koster det å delta. Premiene er bronse-, sølv- og gullmerker, samt gullmedalje for tiende fullførte løp. De første statuettene ble delt ut i år, til dem som hadde syklet alle 25 utgavene.

Mitt startpunkt var som vanlig Berskaug på Åssiden, og første stopp var ved «vaflinga» på Ytterkollen Grendehus. Der sto Solveig Haveland Nilsen klar med vafler og syltetøy, is, brus og plasterlapper i regi av Ytterkollen Velforening. Og joda, hvis du trodde Haveland hadde noe med flymaskiner å gjøre, så er det slektninger av Solveig som sto bak de Havilland-flyene.

Under vaflingen syklet Jan Paulsen forbi, og han gjorde seg så bemerket at undertegnede hev seg på tohjulingen for å ta ham igjen. Først ved Mjøndalen ble han tatt igjen, og da har man klatret over Ryghkollen med støle lår. Grunnen til at Jan Paulsen ble slikt et objekt i løpet, var at han fullførte arrangementet på en veltepetter. Han fortalte at han hadde syklet «Toten Rundt» på doningen, og ikke minst 5 ganger «Drammensfjorden Rundt». Det digre forhjulet hadde han restaurert sjøl, laget nytt nav til de gamle pedalene, og nye solide eiker hadde Petter`n fått.

På sin plass, ettersom sykkelens daglige tilhold er i Mjøndalen i Nedre Eiker.

På spørsmål om man måtte være urimelig sprek for å kjøre doningen, svarte han: - Neida, bare urimelig dum! dette er andre gangen jeg kjører dette løpet med denne pedalmaskinen.

Doningen fra 1880 har bare en spinkel klemmebrems, men den fungerer etter sigende meget bra. Så lenge det ikke er vått, altså - da speeder den heller på ved bremseforsøk. Da må man klatre ned og sette fotsålene på bakhjulet!

Etter kryssing av Mjøndalsbrua vender man nesa hjem, og finner ut at joda, motvinden beholder man løypa rundt! Man gjør så godt man kan for å legge Eikerbygdene bak seg, og konstaterer at ikke bare er lårene støle - baken har også fått passelig med juling.

Da er det deilig å se Berskaug igjen, slik at man kan stå av og hente sitt 12. diplom.

I solveggen satt familien Haug, som sannsynligvis ble årets vinner. Hele åtte deltakere hadde de fått med seg, og alle samlet på seg gullmerket for femte forsøk.

Det eneste jeg savnet under arrangementet, var et par stands i regi av Onkel Politi og Reodor Felgen. Jeg er sikker på at enkelte hadde hatt behov for besøk hos begge. Og like sikker er jeg på at enkelte sykler nok hadde fått seg en kjapp overhaling eller i det minste et par pump.

Jeg kan i hvert fall love at i Sport for Alles tilfelle, var syklisten like pumpa som dekkene.

Tilbake til hovedsiden

Bildene er essverre kommet bort!!