Nr. 11

Welcome to

Ewood Park

Forhåndsomtale av «Tippekamp» NRK
Lørdag 5. januar 1991
Blackburn Rovers-Liverpool
3. runde FA Cup
Av Asbjørn Nordem Karlberg

Blackburn Rovers fikk navnet (omstreiferne) fordi de ikke hadde noen hjemmebane. I sin første sesong spilte de kun bortekamper, men greide likevel å vinne samtlige. I 1875 klarte de å finne en slags bane, på en bondegård i Preston New Road. Banen var langt fra ideell. Midt på var det en liten innsjø på størrelse med midtsirkelen omtrent. Pappa`n til en av spillerne - en tømmerhandler ved navn Duckworth - gjorde banen spilleklar ved å anlegge et braktfullt byggverk uti vannet og dekke det med torv.

Det er nøyaktig 100 år siden Blackburn vant FA-cupen (hvis vi for moro skyld hopper over 1928), og det er akkurat like lenge siden de sluttet å streife omkring og slo seg ned på nybygde Ewood Park. Stadion kom altså til på slutten av victoriatiden, og har vært gammeldags helt siden da. Rent bortsett fra et forsøk på flomlyskamper i 1892, har Ewood hatt lite å fare med i form av nyvinning. Hvis man ikke kaller «hooliganism» nyvinning. «Hooliganism» hadde man på Ewood allerede i julen 1890. Det var Darwen som var på besøk, og Rovers stilte til kamp med kun tre førstelagsspillere. Darwen-fansen følte seg snytt, og grov opp målstengene, knuste dem til pinneved, smashet i stykker alt av vinduer og tok med seg hjem alt som var av gulvtepper på VIP-plassene, i garderoben og styrerommet!

Blackburn Rovers er sterkt knyttet til sitt nærmiljø. Det er for så vidt de fleste klubbene i ligaen, men ingen mer enn Blackburn Rovers. Hvor ellers kan man finne en programkiosk innebygget i et privathus tvers over gaten for stadion?

Rovers har forresten et enestående forbruk av keepere. I en periode på slutten av sesongen 1935/36 spilte de ni kamper på seks uker, og brukte fem forskjellge målvakter. Ikke rart det ble nedrykk! En annen historie forteller at Rovers kom til kamp mot Manchester United i 1940 og manglet fire spillere. De plukket ut fire karer blant publikum, eneste kriterium var at de hadde føtter som passet i de støvlene som var til overs. En av de som ble plukket ut, var «Little» Hallam. Det skulle vise seg at Hallam aldri hadde sparket en ball før, og ikke gjorde han det nå heller. Han ble totalt utspilt og var aldri nær ballen på sin backplass. United vant 9-0 og «Little» Hallam ble en legendarisk skikkelse uten noen gang å ha sparket en ball.

Liverpool og Blackburn har tilbragt 46 sesonger i samme divisjon, fire av dem i 2. divisjon. Siste møte i 1. divisjon var i 1965/66, da Rovers datt ut av toppligaen for siste gang. Siden den gang har de vært nede i 3. også, men stort sett har de kjempet i toppen av andredivisjon. Blackburns ene ligamesterskap fra 1912 blekner totalt mot Liverpools drøye dusin, men i cup-vinster står lagene likt. Rovers har fire seirer, sågar tre på rad i 1884-86. Den gang fikk de trofeet til odel og eie, men ga det tilbake under den forutsetning at alle senere vinnere også skulle levere pokalen tilbake etter et år.

Sluttpoenget denne gang må bli følgende: Siden Liverpools serieform har vært noe tilbakelent i det siste, må det være på sin plass å minne om cupstatistikken mellom de to: Bortelaget har aldri vunnet!

God kamp!

Til forrige tippekamp
Til neste tippekamp
Til sesongen 1990-91
Til sesongen 1991-92
Til sesongen 1992-93
Til sesongen 1993-94
Til sesongen 1994-95
Til sesongen 1995-96
Til sesongen 1996-97
Til sesongen 1997-98
Til sesongen 1998-99
Til sesongen 1999-2000
Tilbake til oversikten

Tilbake til hovedsiden





Ewood Park på 50-tallet.


Styrerommet på Ewood Park -
utsatt for vandalisme i 1890.


Utsikt fra VIP-losjene som nå er revet.
FOTO: ASBJØRN KARLBERG

Utsyn fra «Ground Level». FOTO: ASBJØRN KARLBERG