Nr. 15

Welcome to

Stamford Bridge

Forhåndsomtale av «Tippekamp» NRK
Lørdag 2. februar 1991
Chelsea-Arsenal
Av Asbjørn Nordem Karlberg

Syns du Chelsea-keeperen Dave Beasant er en stor mann? Hå, han er bare smågutten sammenliknet med Chelseas aller første keeper, Will Foulke. Han var Chelseas første kaptein, en legendarisk skikkelse (i dobbelt forstand - eller blir det tredobbelt???) med tilnavnet «Fatty». Ballgutter er hans fortjeneste, eller skal vi si hans oppfinnelse. Da Chelsea kjøpte ham, hadde han nådd en slik vekt at han nektet å hente ballen bak mål, og det er jo ganske romslig på Stamford Bridge. Derfor fikk han strøkets smågutter til å stå bak mål, klare til dyst. Chelseas formann syntes det var en glimrende ide, for med smågutter ved siden av seg, virket «Fatty» enda større - en skremmende koloss for motstandernes angripere. Det sies at Foulke ikke brød seg noe om hvorvidt det var en fotball eller en motstander-kjeve han bokset til med sine enorme hender.

Den «styggeste» historien om Foulke stammer fra cupfinalen i 1901. Han sto i Sheffield Uniteds mål, og kampen endte 2-2, etter to scoringer av Tottenhams Sandy Brown. Foulke ble så forbannet/fornærmet av Browns scoringer, at han etter kampen løp naken rundt i gangene på Crystal Palace og skrek etter hevn. Med sine hundreognittitre centimeter og hundreogfemti kilo, var det ikke noe vakkert syn! Foulke og Sheffield United tapte omkampen. Først året etter fikk han sin hevn - etter omkamp mot Southampton.

A propos omkamp: Da Chelsea vant cupfinalens omkamp i 1970, skjedde det ikke på Wembley. Det var første gang på 58 år det var nødvendig å ty til omkamp, og denne bla lagt til Old Trafford, Manchester. Senere har det blitt mange omkamper i cupfinalen, men alle er blitt spilt på Wembley.

Har du arbeidslyst og et ønske om å bli rik, kan du ta med deg en spade til Stamford Bridge en mørk natt og grave vekk vollen som den gamle tibunen på vestsiden står på. Her skal det være mulig å finne en god, gammeldags skattkiste full av gullmynter. På den tiden da banen ble bygget, ble det gamle huset til Lord Phillimore revet. Begge arbeidene ble besørget av Chelseas stifter, det vil si hans firma Mears Constructions. Da rivningsarbeiderne fant en gammel, velbrukt kiste av anseelig størrelse, ble den betraktet som skrap, og dumpet på Stamford Bridge. Da Lord Phillimore spurte etter kista, ble det noen røde fjes rundt omkring. Kista var altså full av gullmynter, og skulle i dag hatt en slik verdi at Chelsea skulle kunne grave den opp og bekoste en fullstendig ombygging av stadion. Hvis da historien er sann...

Det er i dag vanskelig å forestille seg hvor stor Stamford Bridge var i sine velmaktsdager. Den var stor nok - og moderne nok - til å fravriste Crystal Palace status som finalearena. Vi har et maleri av kunstneren Charles Cundall som beskriver en kamp mot ettermiddagens motstander Arsenal. Chelsea-direktørene var så stolte av sin arena, at de bygget en spesial-plattform i ytterkanten av tomta, slik at kunstneren fikk det rette overblikk. Og om det ikke er noen kunstmalere tilstede i dag til å formidle det som skjer, er det i stedet TV-kameraer som skal forevige oppgjøret, og sende det hjem i stua til deg!

God kamp!

Til forrige tippekamp
Til neste tippekamp
Til sesongen 1990-91
Til sesongen 1991-92
Til sesongen 1992-93
Til sesongen 1993-94
Til sesongen 1994-95
Til sesongen 1995-96
Til sesongen 1996-97
Til sesongen 1997-98
Til sesongen 1998-99
Til sesongen 1999-2000
Tilbake til oversikten

Tilbake til hovedsiden





William Foulke var en røslig keeper.


Foulke med solid strikk i «kort»buksa.


Maleri fra en kamp mot Arsenal i 1935.